Bokmålsordboka
forsøte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsøte | forsøter | forsøta | har forsøta | forsøt! |
| forsøtet | har forsøtet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forsøta + substantiv | forsøta + substantiv | den/det forsøta + substantiv | forsøta + substantiv | forsøtende |
| forsøtet + substantiv | forsøtet + substantiv | den/det forsøtede + substantiv | forsøtede + substantiv | |
| den/det forsøtete + substantiv | forsøtete + substantiv | |||