Bokmålsordboka
forsynde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsynde | forsynder | forsynda | har forsynda | forsynd! |
| forsyndet | har forsyndet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forsynda + substantiv | forsynda + substantiv | den/det forsynda + substantiv | forsynda + substantiv | forsyndende |
| forsyndet + substantiv | forsyndet + substantiv | den/det forsyndede + substantiv | forsyndede + substantiv | |
| den/det forsyndete + substantiv | forsyndete + substantiv | |||
Opphav
etter tyskFaste uttrykk
- forsynde seg
- forsynde seg mothandle i strid med (lov, regel)