Bokmålsordboka
forsoren
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| forsoren | forsorent | forsorne | forsorne |
Opphav
gammelt perfektum partisipp av forsverge, opprinnelig ‘som har brutt sin ed’Betydning og bruk
Eksempel
- forsoren humor;
- en forsoren fyr