Bokmålsordboka
forskylde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forskylde | forskylder | forskyldte | har forskyldt | forskyld! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forskyldt + substantiv | forskyldt + substantiv | den/det forskyldte + substantiv | forskyldte + substantiv | forskyldende |
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Betydning og bruk
gjøre seg fortjent til
Eksempel
- få lønn som forskyldt