Bokmålsordboka
forskuttere, forskottere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forskottere | forskotterer | forskotterte | har forskottert | forskotter! |
| å forskuttere | forskutterer | forskutterte | har forskuttert | forskutter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forskottert + substantiv | forskottert + substantiv | den/det forskotterte + substantiv | forskotterte + substantiv | forskotterende |
| forskuttert + substantiv | forskuttert + substantiv | den/det forskutterte + substantiv | forskutterte + substantiv | forskutterende |
Betydning og bruk
- betale eller bevilge på forskudd
Eksempel
- forskuttere store summer til prosjektet
- regne med på forhånd
Eksempel
- forskuttere med gode anmeldelser