Bokmålsordboka
forskale
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forskale | forskaler | forskala | har forskala | forskal! |
| forskalet | har forskalet | |||
| forskalte | har forskalt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forskala + substantiv | forskala + substantiv | den/det forskala + substantiv | forskala + substantiv | forskalende |
| forskalet + substantiv | forskalet + substantiv | den/det forskalede + substantiv | forskalede + substantiv | |
| den/det forskalete + substantiv | forskalete + substantiv | |||
| forskalt + substantiv | forskalt + substantiv | den/det forskalte + substantiv | forskalte + substantiv | |
Opphav
fra tysk , opprinnelig med betydning ‘forsyne med skall’; av for- (2 og skallBetydning og bruk
sette opp forskaling
Eksempel
- grave, forskale og støpe;
- forskale en betongvegg