Bokmålsordboka
forsjofle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsjofle | forsjofler | forsjofla | har forsjofla | forsjofl!forsjofle! |
| forsjoflet | har forsjoflet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forsjofla + substantiv | forsjofla + substantiv | den/det forsjofla + substantiv | forsjofla + substantiv | forsjoflende |
| forsjoflet + substantiv | forsjoflet + substantiv | den/det forsjoflede + substantiv | forsjoflede + substantiv | |
| den/det forsjoflete + substantiv | forsjoflete + substantiv | |||