Bokmålsordboka
forregne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forregne | forregner | forregna | har forregna | forregn! |
forregnet | har forregnet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forregna + substantiv | forregna + substantiv | den/det forregna + substantiv | forregna + substantiv | forregnende |
forregnet + substantiv | forregnet + substantiv | den/det forregnede + substantiv | forregnede + substantiv | |
den/det forregnete + substantiv | forregnete + substantiv |
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Faste uttrykk
- forregne segmisregne seg, vurdere galt;
feilbedømme, feilberegne- der forregnet du deg;
- det er fort gjort å forregne seg