Bokmålsordboka
forpleie
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forpleie | forpleier | forpleia | har forpleia | forplei! |
| forpleide | har forpleid | |||
| forpleiet | har forpleiet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forpleia + substantiv | forpleia + substantiv | den/det forpleia + substantiv | forpleia + substantiv | forpleiende |
| forpleid + substantiv | forpleid + substantiv | den/det forpleide + substantiv | forpleide + substantiv | |
| forpleiet + substantiv | forpleiet + substantiv | den/det forpleiede + substantiv | forpleiede + substantiv | |
| den/det forpleiete + substantiv | forpleiete + substantiv | |||