Bokmålsordboka
formgi
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å formgi | formgir | formgaformgav | har formgitt | formgi! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
formgitt + substantiv | formgitt + substantiv | den/det formgitte + substantiv | formgitte + substantiv | formgiende |
Betydning og bruk
gi en god, vakker eller hensiktsmessig form (til);
Eksempel
- formgi nye bygninger