Bokmålsordboka
forløfte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forløfte | forløfter | forløfta | har forløfta | forløft! |
| forløftet | har forløftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forløfta + substantiv | forløfta + substantiv | den/det forløfta + substantiv | forløfta + substantiv | forløftende |
| forløftet + substantiv | forløftet + substantiv | den/det forløftede + substantiv | forløftede + substantiv | |
| den/det forløftete + substantiv | forløftete + substantiv | |||