Bokmålsordboka
forlokke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forlokke | forlokker | forlokka | har forlokka | forlokk! |
forlokket | har forlokket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forlokka + substantiv | forlokka + substantiv | den/det forlokka + substantiv | forlokka + substantiv | forlokkende |
forlokket + substantiv | forlokket + substantiv | den/det forlokkede + substantiv | forlokkede + substantiv | |
den/det forlokkete + substantiv | forlokkete + substantiv |