Artikkelside

Bokmålsordboka

forlokke

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å forlokkeforlokkerforlokkahar forlokkaforlokk!
forlokkethar forlokket
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
forlokka + substantivforlokka + substantivden/det forlokka + substantivforlokka + substantivforlokkende
forlokket + substantivforlokket + substantivden/det forlokkede + substantivforlokkede + substantiv
den/det forlokkete + substantivforlokkete + substantiv

Opphav

fra tysk; av for- (2 og lokke (1

Betydning og bruk

lure eller friste til å gjøre (noe);
Eksempel
  • han lot seg ikke forlokke