Bokmålsordboka
forlede
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forlede | forleder | forleda | har forleda | forled! |
| forledet | har forledet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forleda + substantiv | forleda + substantiv | den/det forleda + substantiv | forleda + substantiv | forledende |
| forledet + substantiv | forledet + substantiv | den/det forledede + substantiv | forledede + substantiv | |
| den/det forledete + substantiv | forledete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk ‘føre bort’; av for- (2Betydning og bruk
lokke eller lede til å gjøre noe galt
Eksempel
- la seg forlede til å vitne falskt