Bokmålsordboka
forkue
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forkue | forkuer | forkua | har forkua | forku! |
| forkuet | har forkuet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forkua + substantiv | forkua + substantiv | den/det forkua + substantiv | forkua + substantiv | forkuende |
| forkuet + substantiv | forkuet + substantiv | den/det forkuede + substantiv | forkuede + substantiv | |
| den/det forkuete + substantiv | forkuete + substantiv | |||