Bokmålsordboka
fôrknipe, forknipe
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en forknipe | forknipen | forkniper | forknipene |
en fôrknipe | fôrknipen | fôrkniper | fôrknipene | |
hunkjønn | ei/en forknipe | forknipa | forkniper | forknipene |
ei/en fôrknipe | fôrknipa | fôrkniper | fôrknipene |
Betydning og bruk
(tid med) mangel på fôr (1, 1)