Bokmålsordboka
fôrknipe, forknipe
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forknipe | forknipen | forkniper | forknipene |
| en fôrknipe | fôrknipen | fôrkniper | fôrknipene | |
| hunkjønn | ei/en forknipe | forknipa | forkniper | forknipene |
| ei/en fôrknipe | fôrknipa | fôrkniper | fôrknipene | |
Betydning og bruk
(tid med) mangel på fôr (1, 1)