Bokmålsordboka
forkjørsvei, forkjørsveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en forkjørsveg | forkjørsvegen | forkjørsveger | forkjørsvegene |
| en forkjørsvei | forkjørsveien | forkjørsveier | forkjørsveiene |
Betydning og bruk
vei der en ikke har vikeplikt for kjøretøy på kryssende veier;
jamfør forkjørsrett