Bokmålsordboka
forkjærlighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forkjærlighet | forkjærligheten | forkjærligheter | forkjærlighetene |
| hunkjønn | ei/en forkjærlighet | forkjærligheta | ||
Opphav
fra tysk; av for- (1Betydning og bruk
spesiell kjærlighet eller interesse
Eksempel
- ha en forkjærlighet for raske biler