Bokmålsordboka
forkjærlighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en forkjærlighet | forkjærligheten | forkjærligheter | forkjærlighetene |
hunkjønn | ei/en forkjærlighet | forkjærligheta |
Opphav
fra tysk; av for- (1Betydning og bruk
spesiell kjærlighet eller interesse
Eksempel
- ha en forkjærlighet for raske biler