Bokmålsordboka
fôring 1, foring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en foring | foringen | foringer | foringene |
| en fôring | fôringen | fôringer | fôringene | |
| hunkjønn | ei/en foring | foringa | foringer | foringene |
| ei/en fôring | fôringa | fôringer | fôringene | |
Betydning og bruk
- det å fôre (2
Eksempel
- gjennomgå rutinene for fôring;
- fôring av endene i dammen er forbudt
- mengde eller rasjon med fôr (1, 1)
Eksempel
- de måtte kaste en hel ukes fôring