Bokmålsordboka
forhøyning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forhøyning | forhøyningen | forhøyninger | forhøyningene |
| hunkjønn | ei/en forhøyning | forhøyninga | ||
Betydning og bruk
noe som ligger høyere enn omgivelsene;
Eksempel
- en forhøyning i terrenget