Bokmålsordboka
forgylle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forgylle | forgyller | forgyllet | har forgyllet | forgyll! |
| forgylte | har forgylt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forgyllet + substantiv | forgyllet + substantiv | den/det forgyllede + substantiv | forgyllede + substantiv | forgyllende |
| den/det forgyllete + substantiv | forgyllete + substantiv | |||
| forgylt + substantiv | forgylt + substantiv | den/det forgylte + substantiv | forgylte + substantiv | |
Opphav
fra lavtysk; jamfør gullBetydning og bruk
- overtrekke med et tynt lag gull eller materiale som ligner gull
Eksempel
- forgylle en ramme
- gi gulaktig, skinnende skjær;gjøre gyllen (1)
Eksempel
- sola forgyller åskammen
- gjøre vakrere enn virkeligheten;
Eksempel
- verket forgyller samfunnet