Bokmålsordboka
forgubbing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forgubbing | forgubbingen | forgubbinger | forgubbingene |
| hunkjønn | ei/en forgubbing | forgubbinga | ||
Betydning og bruk
utvikling med stadig flere eldre folk i et samfunn eller en gruppe
Eksempel
- forgubbingen blant toppolitikerne