Bokmålsordboka
forgubbe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forgubbe | forgubber | forgubba | har forgubba | forgubb! |
forgubbet | har forgubbet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forgubba + substantiv | forgubba + substantiv | den/det forgubba + substantiv | forgubba + substantiv | forgubbende |
forgubbet + substantiv | forgubbet + substantiv | den/det forgubbede + substantiv | forgubbede + substantiv | |
den/det forgubbete + substantiv | forgubbete + substantiv |