Bokmålsordboka
forgremmet, forgremt, forgremma
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| forgremma | forgremma | forgremma | forgremma |
| forgremmet | forgremmet | forgremmede | forgremmede |
| forgremmete | forgremmete | ||
| forgremt | forgremt | forgremte | forgremte |
Opphav
fra tysk, av foreldet forgremme; jamfør gremmeBetydning og bruk
preget av sorg, lidelse eller bekymring
Eksempel
- et forgremmet ansikt