Artikkelside

Bokmålsordboka

forgrene, forgreine

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å forgreine	forgreiner	forgreina	har forgreina	forgrein!
		forgreinet	har forgreinet
		forgreinet	har forgreinet
		forgreinte	har forgreint
å forgrene	forgrener	forgrena	har forgrena	forgren!
		forgrenet	har forgrenet
		forgrenet	har forgrenet
		forgrente	har forgrent

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
forgreina + substantiv	forgreina + substantiv	den/det forgreina + substantiv	forgreina + substantiv	forgreinende
forgreinet + substantiv	forgreinet + substantiv	den/det forgreinede + substantiv	forgreinede + substantiv
forgreinet + substantiv	forgreinet + substantiv	den/det forgreinete + substantiv	forgreinete + substantiv
forgreint + substantiv	forgreint + substantiv	den/det forgreinte + substantiv	forgreinte + substantiv
forgrena + substantiv	forgrena + substantiv	den/det forgrena + substantiv	forgrena + substantiv	forgrenende
forgrenet + substantiv	forgrenet + substantiv	den/det forgrenede + substantiv	forgrenede + substantiv
forgrenet + substantiv	forgrenet + substantiv	den/det forgrenete + substantiv	forgrenete + substantiv
forgrent + substantiv	forgrent + substantiv	den/det forgrente + substantiv	forgrente + substantiv

Opphav

fra tysk; av for- ( og gren (

Faste uttrykk

forgrene seg
- få sidegrener;
  grene seg ut
  veien forgrener seg;
  treet har forgrenet seg
- dele eller spre seg
  virksomheten har forgrenet seg til flere land;
  familien er vidt forgrenet