Bokmålsordboka
forgi
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forgi | forgir | forgaforgav | har forgitt | forgi! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forgitt + substantiv | forgitt + substantiv | den/det forgitte + substantiv | forgitte + substantiv | forgiende |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
gi en så mye av noe at en blir lei av det
Eksempel
- bli helt forgitt med noe