Bokmålsordboka
fôrgang, forgang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en forgang | forgangen | forganger | forgangene |
| en fôrgang | fôrgangen | fôrganger | fôrgangene |
Opphav
av fôr (1Betydning og bruk
gang mellom båsrekker som en fôrer fra