Bokmålsordboka
forflere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forflere | forflerer | forflera | har forflera | forfler! |
forfleret | har forfleret | |||
forflerte | har forflert |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forflera + substantiv | forflera + substantiv | den/det forflera + substantiv | forflera + substantiv | forflerende |
forfleret + substantiv | forfleret + substantiv | den/det forflerede + substantiv | forflerede + substantiv | |
den/det forflerete + substantiv | forflerete + substantiv | |||
forflert + substantiv | forflert + substantiv | den/det forflerte + substantiv | forflerte + substantiv |