Bokmålsordboka
forfjamse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forfjamse | forfjamser | forfjamsa | har forfjamsa | forfjams! |
| forfjamset | har forfjamset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forfjamsa + substantiv | forfjamsa + substantiv | den/det forfjamsa + substantiv | forfjamsa + substantiv | forfjamsende |
| forfjamset + substantiv | forfjamset + substantiv | den/det forfjamsede + substantiv | forfjamsede + substantiv | |
| den/det forfjamsete + substantiv | forfjamsete + substantiv | |||