Bokmålsordboka
forfeile
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forfeile | forfeiler | forfeila | har forfeila | forfeil! |
| forfeilet | har forfeilet | |||
| forfeilte | har forfeilt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forfeila + substantiv | forfeila + substantiv | den/det forfeila + substantiv | forfeila + substantiv | forfeilende |
| forfeilet + substantiv | forfeilet + substantiv | den/det forfeilede + substantiv | forfeilede + substantiv | |
| den/det forfeilete + substantiv | forfeilete + substantiv | |||
| forfeilt + substantiv | forfeilt + substantiv | den/det forfeilte + substantiv | forfeilte + substantiv | |