Bokmålsordboka
foreteelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en foreteelse | foreteelsen | foreteelser | foreteelsene |
Opphav
fra svensk , opprinnelig ‘noe som viser seg’Betydning og bruk
noe som fins;
Eksempel
- en sjelden foreteelse;
- uheldige foreteelser