Bokmålsordboka
forestå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forestå | forestår | forestoforestod | har forestått | forestå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forestått + substantiv | forestått + substantiv | den/det foreståtte + substantiv | foreståtte + substantiv | forestående |
Opphav
fra lavtysk; av fore-Betydning og bruk
stå i spissen for;
lede, forvalte
Eksempel
- Røde Kors forestod utdelingen av ulltepper til flyktningene