Bokmålsordboka
foreholde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å foreholde | foreholder | foreholdt | har foreholdt | forehold! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| foreholdt + substantiv | foreholdt + substantiv | den/det foreholdte + substantiv | foreholdte + substantiv | foreholdende |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
framholde, påpeke (noe betenkelig, uheldig)
Eksempel
- da vi foreholdt dem den store risikoen ved prosjektet, ombestemte de seg