Bokmålsordboka
forbuden
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
forbuden | forbudent | forbudne | forbudne |
Opphav
gammelt perfektum partisipp av forbyFaste uttrykk
- forbuden fruktdet en ikke har lov til, men som er fristende
- forbuden frukt smaker best