Bokmålsordboka
forblommet, forblomma
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| forblomma | forblomma | forblomma | forblomma |
| forblommet | forblommet | forblommede | forblommede |
| forblommete | forblommete | ||
Opphav
fra lavtysk; av foreldet forblomme, opprinnelig ‘smykke med blomster’Betydning og bruk
Eksempel
- et pompøst og forblommet språk