Bokmålsordboka
forblinde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forblinde | forblinder | forblinda | har forblinda | forblind! |
| forblindet | har forblindet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forblinda + substantiv | forblinda + substantiv | den/det forblinda + substantiv | forblinda + substantiv | forblindende |
| forblindet + substantiv | forblindet + substantiv | den/det forblindede + substantiv | forblindede + substantiv | |
| den/det forblindete + substantiv | forblindete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Betydning og bruk
ta dømmekraften fra
Eksempel
- være forblindet av fordommer;
- la seg forblinde av tanken på økonomisk vinning