Bokmålsordboka
forbli
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forbli | forblir | forbleforblei | har forblitt | forbli! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forblitt + substantiv | forblitt + substantiv | den/det forblitte + substantiv | forblitte + substantiv | forblivende |
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Betydning og bruk
fortsette å være
Eksempel
- la henne forbli i den troen