Bokmålsordboka
forbli
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forbli | forblir | forbleforblei | har forblitt | forbli! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forblitt + substantiv | forblitt + substantiv | den/det forblitte + substantiv | forblitte + substantiv | forblivende |
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Betydning og bruk
fortsette å være
Eksempel
- la henne forbli i den troen