Bokmålsordboka
forargelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| forargelig | forargelig | forargelige | forargelige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| forargeligere | forargeligst | forargeligste |
Betydning og bruk
som forarger;
ergerlig (1), støtende, blasfemisk
Eksempel
- forargelig oppførsel;
- det var da forargelig, også!