Bokmålsordboka
fluor
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fluor | fluoren | fluorer | fluorene |
| intetkjønn | et fluor | fluoret | fluor | fluorafluorene |
Opphav
av latin fluere ‘flyte’Betydning og bruk
- grønngult, giftig, gassformig grunnstoff (1) med atomnummer 9;kjemisk symbol F
- fluorid brukt for å motvirke tannråte