Bokmålsordboka
flokete, floket
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| floket | floket | flokete | flokete |
| flokete | flokete | ||
Opphav
norrønt flókinnBetydning og bruk
- full av floker (1
Eksempel
- ha flokete hår
- jamfør floke (1, 2)
Eksempel
- et flokete forhold