Bokmålsordboka
flint
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en flint | flinten | flinter | flintene |
Opphav
gjennom engelsk, fra dansk; norrønt flettu- i sammensetningBetydning og bruk
- flis eller splint av stein eller metall
- hard, svartgrå stein som forekommer som knoller i sediment
Eksempel
- hard som flint
Faste uttrykk
- fly i flintbli så sint at en føler en skal sprekke