Bokmålsordboka
flimre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flimre | flimrer | flimra | har flimra | flimr!flimre! |
| flimret | har flimret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flimra + substantiv | flimra + substantiv | den/det flimra + substantiv | flimra + substantiv | flimrende |
| flimret + substantiv | flimret + substantiv | den/det flimrede + substantiv | flimrede + substantiv | |
| den/det flimrete + substantiv | flimrete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk; beslektet med flamme (1Betydning og bruk
Eksempel
- det flimret for øynene mine;
- bildene flimrer over skjermen
- brukt som adjektiv
- et flimrende stearinlys