Bokmålsordboka
flense 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flense | flenser | flensa | har flensa | flens! |
| flenset | har flenset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flensa + substantiv | flensa + substantiv | den/det flensa + substantiv | flensa + substantiv | flensende |
| flenset + substantiv | flenset + substantiv | den/det flensede + substantiv | flensede + substantiv | |
| den/det flensete + substantiv | flensete + substantiv | |||
Betydning og bruk
skjære spekket av;
flenge opp
Eksempel
- flense hvalen