Bokmålsordboka
fleipe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fleipe | fleiper | fleipa | har fleipa | fleip! |
| fleipet | har fleipet | |||
| fleipte | har fleipt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fleipa + substantiv | fleipa + substantiv | den/det fleipa + substantiv | fleipa + substantiv | fleipende |
| fleipet + substantiv | fleipet + substantiv | den/det fleipede + substantiv | fleipede + substantiv | |
| den/det fleipete + substantiv | fleipete + substantiv | |||
| fleipt + substantiv | fleipt + substantiv | den/det fleipte + substantiv | fleipte + substantiv | |
Opphav
norrønt fleipaBetydning og bruk
gjøre narr, spøke
Eksempel
- fleipe med noen;
- han fleiper med alt;
- vi bare fleiper