Bokmålsordboka
flattere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flattere | flatterer | flatterte | har flattert | flatter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flattert + substantiv | flattert + substantiv | den/det flatterte + substantiv | flatterte + substantiv | flatterende |
Opphav
fra fransk ‘klappe, kjærtegne’Betydning og bruk
- få til å se bra ut;forskjønne
- smigre
Eksempel
- la seg flattere;
- være flattert over oppmerksomheten