Artikkelside

Bokmålsordboka

flanør

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en flanør	flanøren	flanører	flanørene

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

person som flanerer;

elegant dagdriver