Bokmålsordboka
flammete, flammet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| flammet | flammet | flammete | flammete |
| flammete | flammete | ||
Betydning og bruk
med mønster, figurer eller overflate som ligner på en flamme (1, 1);
ujevn i fargen
Eksempel
- flammete garn;
- flammete bergarter