Bokmålsordboka
fintelle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fintelle | finteller | fintalte | har fintalt | fintell! |
| fintellet | har fintellet | |||
| fintelte | har fintelt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fintalt + substantiv | fintalt + substantiv | den/det fintalte + substantiv | fintalte + substantiv | fintellende |
| fintellet + substantiv | fintellet + substantiv | den/det fintellede + substantiv | fintellede + substantiv | |
| den/det fintellete + substantiv | fintellete + substantiv | |||
| fintelt + substantiv | fintelt + substantiv | den/det fintelte + substantiv | fintelte + substantiv | |
Betydning og bruk
telle nøye
Eksempel
- fintelle stemmesedler