Bokmålsordboka
fininnstille
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fininnstille | fininnstiller | fininnstilte | har fininnstilt | fininnstill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fininnstilt + substantiv | fininnstilt + substantiv | den/det fininnstilte + substantiv | fininnstilte + substantiv | fininnstillende |
Betydning og bruk
justere, regulere nøyaktig