Bokmålsordboka
finhøvle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å finhøvle | finhøvler | finhøvla | har finhøvla | finhøvl!finhøvle! |
| finhøvlet | har finhøvlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| finhøvla + substantiv | finhøvla + substantiv | den/det finhøvla + substantiv | finhøvla + substantiv | finhøvlende |
| finhøvlet + substantiv | finhøvlet + substantiv | den/det finhøvlede + substantiv | finhøvlede + substantiv | |
| den/det finhøvlete + substantiv | finhøvlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
høvle fint og slett (til slutt)