Bokmålsordboka
fiken 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fiken | fikenen | fikener | fikenene |
Opphav
av lavtysk vigen; norrønt fík(j)aBetydning og bruk
spiselig frukt av fikentreet
Eksempel
- tilsett rosiner og tørket fiken